Tilbake til startsiden


Adressen er Ringeriksveien 350. (Gårdsnr. 67, Bruksnr. 14)

Flere bruk ligger på rekke og rad sydøst for Rustan. Det er Nordre Ullbråtan, Søndre Ullbråtan, Brynsbakken (Bakken), Solstad (tidligere Nordre Jammerdal), Mellom Jammerdal og Søndre Jammerdal. Antakelig ligger alle brukene på innmarken til én opprinnelig gård, Rustan, som ble ryddet i middelalderen.

Navnet Ullbråtan kommer av Ulvbråtan som gården tidligere ble kalt. Se også Om gårdsnavn

På 1700-tallet var Rustan delt i Store Rustan og Lille Rustan. Lille Rustan heter i dag Søndre Ullbråtan. Store Rustan ble delt i to i 1820 og ble da til Nordre Ullbråtan og Rustan (gjenværende del av den opprinnelige Rustangården). Rustan lå like nord for Nordre Ullbråtan, omtrent der Ringeriksveien 346 ligger i dag. I 1939, da Nordre og Søndre Ullbråtan ble skilt ut fra Bærums Verk, ble det meste av jorden som da hørte til Rustan lagt til Nordre Ullbråtan.

Søndre Ullbråtan var i 1939 på 332 dekar (mål), hvorav 57 dekar var jordbruksareal og
255 dekar barskog. De hadde 2 hester, 3 kalver, 1 kvige, 9 kyr, 4 sauer, 6 lam og 2 griser.
De dyrket 2 dekar vårhvete, 10 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 1,5 dekar poteter.
I hagen var det 7 frukttrær og 9 bærbusker.

I dag drives det på Søndre Ullbråtan tradisjonell gårdsdrift med sauer som beiter i Vestmarka.


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum


Kilder:

Lokalhistoriewiki

Larsen, Jan Martin og Stenseng, Jon. (2001). Vestmarka. Seterliv og kølabrenning. Asker og Bærum historielag

SEFRAK-registeret

 

 

 

 

 

 



 

Søndre Ullbråtan 1954. Sett fra sydøst Kilde: Bærum bibliotek
Se også detaljkart
Søndre Ullbråtan 2017. Det hvite bolighuset er fra 1800-tallet. Sett fra syd.
Kilde: kart.1881.no

Søndre Ullbråtan

Søndre Ullbråtan 2020. Det har skjedd en del endringer i bygningsmassen når vi sammenligner med bildet nedenfor. Sett fra sydøst. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Ullbråtan 1920. Hans Larsen Ullbråten holder tømmene. Kilde: Bærum bibliotek